Verden kuleste gjeng – Sceneskrekk

Click here: => gojesciela.fastdownloadcloud.ru/dt?s=YToyOntzOjc6InJlZmVyZXIiO3M6MzA6Imh0dHA6Ly9iYW5kY2FtcC5jb21fZHRfcG9zdGVyLyI7czozOiJrZXkiO3M6MjA6IlZlcmRlbnMga3VsZXN0ZSBtYW5uIjt9


Studenter ved det nederlandske universitetet bestemte seg for å hedre Turing ved å lage en Turingmaskin av Lego som en del av en utstilling på universitetet. På fredager spiser vi taco. Dette er blant det ypperste av det ypperste.

Amancio Ortega Spania - gründer av Zara Formue: 645 milliarder kroner 3. Redaksjonen arbeider etter Redaktørplakaten.

SIDE3 - Stil beste klokker for menn

Jeg må vel fortelle litt om meg selv, også. Først må jeg vel si hva jeg heter, dessverre. I min familie er de opptatt å kalle opp barn etter besteforeldre og oldeforeldre. Kusinen min, som er to år eldre enn meg og har begynt på ungdomsskolen, hun hadde flaks med den ordningen. Hun ble oppkalt etter mamma og tante sin mor, min mormor. Marie er et navn man kan leve med. Marie er faktisk et NYDELIG navn. Da jeg ble født, to år senere, var de to oldemødrene mine de neste på lista. Den ene het Othelia. Et ganske fint og dramatisk navn, må jeg si. Nesten litt alveaktig, og det er noe jeg kan like, jeg er nemlig veldig glad i alt som har med fantasy å gjøre jo mindre det ligner på vår verden, jo bedre i grunn. Men tror du de valgte Othelia? Othelia hadde nemlig ikke vært en viktig person i mammas liv, sa hun. Akkurat som om det skulle bety noe. Othelia hadde dødd før mamma selv var ute av bleiene. Den andre oldemoren min derimot, hadde levd til lenge etter at jeg var født, og hun var ifølge mamma et «fantastisk menneske» som «alltid skapte så mye moro rundt seg», både «gøyal», «spennende» og «raus». Alt dette er vel og bra. Jeg er sikker på at hun var akkurat så fantastisk som mamma skal ha det til. Det var bare ett problem. Et ganske ENORMT problem. VERDENS ALLER, ALLER, ALLER, ALLER DØLLESTE NAVN!!! Jeg kunne kanskje veid opp for navnet på egen hånd. Hvis jeg selv var en veldig spennende person. Men sånn er det ikke, dessverre. Hvis du slår opp «kjedelig» på Wikipedia finner du et bilde av meg. Jeg bare ER kjedelig. Og jo da, jeg vet at Wikipedia er en upålitelig kilde og alt det der — men denne gangen er det helt rett. Alt ved meg er kjedelig. Vi snakker verdens mest pistrete brunbeige hår la oss kalle det breige , sølepyttgrå øyne, stor, klumpete nese, knær som stikker innover som vinkellinjaler og den lengste halsen som finnes å oppdrive på hele Granlia. Ja, kanskje i hele fylket. Vi snakker ikke svane. Det er ingenting elegant med min lange hals. Livet mitt er også fryktelig kjedelig. Jeg bor med mamma og pappa og storebror som går på ungdomskolen og heter Reidar oppkalt etter oldefar, hadde ikke veldig flaks han heller. De er helt vanlige. Mamma og pappa jobber på kontor i byen og pendler, noe de HATER å gjøre, men ELSKER å snakke om. Reidar lukter alltid voldsomt deodorant, har kviser og prøver å spille gitar, akkurat som alle vennene sine. På fredager spiser vi taco. I feriene dra vi på hytta. Ingenting spesielt ved noen ting. Før tenkte jeg ikke så mye over dette, at jeg var kjedelig. Jo, jeg irriterte meg over navnet mitt. Det er klart, men jeg tenkte ikke så mye over at jeg ikke var en av de kule. Det var bare sånn det var, og sånn det alltid hadde vært. Min plass var innerst ved veggen, med hodet ned i tegneblokka, eller bortest i skolegården, alene mens jeg leste en bok eller tenkte på mitt, gjerne på hva jeg skulle tegne når jeg fikk lov til å gå inn i klasserommet igjen. Men det var før Helena begynte.

Et ganske fint og dramatisk navn, må jeg si. Meste av det har jeg ikke råd til, men drømmene kan ingen ta fra meg ; I denne bloggen kommer jeg til å fortelle litt om hverdagen vår og legge ut bilder, sånn at de som vil kan følge med oss. Persongalleriet vi møter i Verdens kuleste gjeng er noe klisjépreget. Baklampene er tretrinns — alt etter behov. Bosman har lagt ut på du kan se på om du vil bygge din egen. Eller W222 som den heter på internspråket. Det ER faktisk slik en moderne S-klasse skal se ut. Det er klart, men jeg tenkte ikke så mye over at jeg ikke var en av de kule.